Når hurdalsrosa blomstrer, er det skikkelig sommer. Det sies at en prestesønn tok med seg rosa  hjem til Hurdal fra Giessen i Tyskland på 1800-tallet. Ikke rart den passer inn i en gammeldags hage…

Hurdalsrosa vekker gode barndomsminner hos meg.  Min farmor hadde – og har stadig – en stor busk i hagen. Høsten 2013 fikk jeg en liten  utløper som ble plantet i min hage.  I fjor blomstret den for første gang.

Roser kan være vanskelig å få til. De er så skjøre og krever  mye stell. Du tenker kanskje det samme om hurdalsrosa. Skinnet kan bedra.

Mens ulike roser fra hagesenteret har tatt kvelden for lengst, har hurdalsrosa ikke bare overlevd, men rukket å bli en meter høy hos meg.  Yndige vekster som samtidig er hardføre, er noe jeg liker. Og denne kombinasjonen må en si at hurdalsrosa har.  Den klarer seg opp til vekstsone H7.

Hurdalsrosa er ikke remonterende, det vil si at den blomstrer bare en gang på samme kvist. Så blomstringen er et ganske kortvarig eventyr. Hos meg blomstrer skjønnheten i et par hektiske uker i månedsskiftet juni/juli.

For å få busken mer fyldig må jeg nok begynne å beskjære den. Så langt har jeg ikke rørt den, og det har ført til at busken min er litt «stælkete». Jeg har lest at den kan beskjæres etter blomstring og at den skal beskjæres hardt, så jeg skal prøve det i sommer.

Roser liker naturgjødsel, og denne rosebusken har fått hestemøkk. Jeg håper det vil øke blomstringen nesten sommer.

Nå nyter jeg blomstene som hurdalsrosa allerede har skjenket meg. Jeg plukker gjerne med meg roser inn, men foreløpig må vasene være små.

Jeg håper du har en fin julikveld.

Sommerhilsen

Lars Johan

Les også: Grenseliv-hagen i Norsk Hagetidend