Det gamle huset blir satt i stand litt etter litt. Går det for fort i svingene, kan en lett gå på akkord med hvordan en egentlig vil ha det. Hva som er riktig for huset.

Å skynde seg langsomt, er et råd jeg stadig har fått høre fra andre eiere av gamle hus. Nå begynner jeg virkelig å skjønne hva de mener. Alt må dessuten gå opp i treenigheten: Tid, ork og økonomi.

Etter at jeg overtok huset har det skjedd litt utvending istandsetting hver sommer.

Denne sesongen bytter jeg ut resten av den dårlige kledningen. Det er ikke til å legge skjul på at det er litt råte. Dessuten var panelet på nesten hele nordsiden bare skåret over og “skjøtet” på.

Det vil aldri være snakk om å skifte ut all panel. Da vil aldersopplevelsen forsvinne og huset kan forveksles med en nyoppført sveitserhuskopi. Mye av den gamle panelen er like fin. Hvorfor bytte ut da?

Jeg har også planer om å sette inn noen småvinduer under takskjegget. Vinduene er i dag fjernet og åpningene er blendet igjen. Snekkerjobben utføres av lokale håndverkere. Malingen, som naturlig nok følger med, skal jeg ta meg av selv.

Prosjektet skrider frem. De første arbeidene som ble utført var vel mer eller mindre tilfeldig. Jeg var redd for å løfte blikket. Fryktet at det ville bli for mye å ta innover seg, hvis jeg virkelig fikk opp øynene for alt som måtte utbedres. Det måtte vel synke inn.

Nå etter fem år som huseier har jeg fått overblikket, og jeg ser jeg en slags systematikk i renoveringen Og kanskje en ende? Vel, jeg må nok pleie huset noen år til, før jeg kan dra til Syden for feriepengene.

Jeg innser at det blir sjeldnere og sjeldnere mellom innleggene her på bloggen. Facebook og Instagram har overtatt mye av statusoppdateringen.

Men jeg har ikke tenkt til å legge ned bloggen ennå. Bloggen er den “riktige” kanalen når jeg har behov for å utdype hva jeg har på hjertet. Bloggen fungerer stadig best også når det gjelder å dokumentere oppussingen av huset. Å dokumentere hva en gjør oppleves som verdifullt og nyttig. Både for meg selv og de som måtte komme etter.

Det er lett å glemme hva en har fått til og fortape seg i hva som bør gjøres. Å søke opp innlegg i bloggen kan være ganske god terapi når en føler at en står på stedet hvil.

Den første sommeren fikk jeg ordnet verandautbygget på stuesiden. Den andre sommeren fikk jeg satt inn nye pardører i gammel stil. Den tredje sommeren fikk utestua nye takrenner og ble kledd inn med tidsriktig perlestaffpanel. I sommer blir det altså mer nytt panel. Neste sommer? Jeg er ikke helt sikker. Den som følger med får sikkert se.

Les også: Sveitserverandaen på Karlsfors til pers

Les også: Henning setter inn ny dør i gammel stil

Les også: Verandaen får perlestaffpanel og harmonerer bedre med sveitserhuset

3 kommentarer

  1. Så sant , det tar sin tid. Treenigeten 🙂 Ingsta har nok ødelagt mye for bloggverdenen , ser det ut til. Fin kveld til deg !

  2. Akkurat sånn føler jeg også at det er i forhold til ALT du skriver om oppussing i dette innlegget, og nettopp derfor er det så fint at noen innimellom poster noen gode blogginnlegg med inspirerende før-, underveis- og etter-bilder som kan bidra med inspirasjon og oppmuntring. (",)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s