Visst feires 17. mai på svensk side av grensa. Til nasjonaldagen pynter vi med blomster fra hagen. For en deilig følelse å kunne høste fruktene av hagearbeidet som er lagt ned.

Tulipaner, påskeliljer, marianøkleblom og løytnanshjerte. Det er blomster som er på sitt fineste nå. Og forglemmegei, selvsagt. Kirsebærtreet har sluttet å gi bær, men blomstene som kommer i mai er gave nok.

På verandaen nyter vi maisola og lager buketter av hagens grøde. Blomstene setter vi i loppisvasen med jugendformer, oldemors kaffekjele eller fajansekannen som fulgte med på huskjøpet.

Huset fyllles av blomsterarrangementer. Med ulike vaser og kar til blomstene, skaper vi en uhøytidelig og landlig stemning, noe vi aldri går lei av.

Noen av blomstene gir vi bort i vertsgave når vi er på vennebesøk nasjonaldagen. Buketter tas også med til kirkegården, hvor vi gjør det pent på gravene til våre kjære.

Aller vakrest er nok blomstene der de spretter opp av jorda. På sin egen plass. Urørt. I fred. På 17. mai gleder vi oss over bugnende bed og drømmer om nye.

One comment

  1. Her var det en herlig blanding av norsk og svensk idyll på andre siden av grensen. Så utrolig koselig dere har det, både i hagen og på den herlige verandaen. Kjente sorter med ‘Gullvivor’. De vokser i store tepper på stedet vårt sør i Vârmland også. Det er en herlig tid nå.
    Jannicke

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s