Luksus: Når en tante ringer og tilbyr deg diverse fra låven, er det uvurderlig med varevogn.

Jeg hadde aldri i min villeste fantasi trodd at jeg skulle blogge om bil. Men bilhold er faktisk alfa og omega når du skaffer deg hus langt utpå landet.

Jeg har sendt min Opel Corsa til vraking. Det er litt vemodig å kvitte seg med bilen du har kjørt i ni år, men først og fremst en lettelse.

Det var en kveld i sommer jeg fikk nok. Jeg hadde tenkt meg en tur på Ikea for å kjøpe flere kurvstoler. Men bilen var helt død. Flatt batteri igjen. Med sine 15 år sang bilen på siste verset. Tanken på å ringe redningsbil nok en gang bød meg imot.

Jeg innså at min plan om å beholde rustholken til neste EU-kontroll, ikke var gjennomførbar uten nok en skyhøy verkstedregning. Tiden var kommet da våre veier skulle skilles. Jeg trøstet meg med at bilen ikke stoppet på vei til söta bror.

I stedet for shopping av hagemøbler, ble det surfing etter ny bil på Finn den kvelden. Dagen etter ble jeg eier av en Volkswagen Caddy 2010-modell, med hele 1,9 liters motor.

Siste reis: Etter ni år var Opelen moden for skraphaugen.

Jeg likte den lille Opelen med en liters motor. Bensingjerrig og lett å lukeparkere. Så lenge jeg bare kunne kjøre ut av parkeringshuset hver 14. dag, og målet var sør for Sinsenkrysset, fordret jeg ikke mer på bilfronten. Det ble noe ganske annet da bykjøringen ble erstattet med langdistansen Oslo-Värmland tur/retur.

Les også: Har du landsted, må du ha bil

Bilen kom til kort. Møtte jeg en trailer, føltes det som om bilen ble blåst av motorveien. Bilforhandleren måtte le da jeg fortalte at jeg kjørte 14 mil til landstedet med blåbæret. Latteren var nok ikke bare et salgstriks. Selv min egen farmor syntes det var komisk at en mann på 1,90 kjørte en så liten bil. Dessuten var bilen nede for telling.

En Caddy ville være praktisk og fornuftig. En romslig varevogn med plass til byggematerialer og alskens innbo, vil passe meg perfekt.

I det daglige i byen trenger jeg ikke å bruke bil. Å gå til jobben er en livsstil som gir mening. Da jeg

kjøpte landstedet gjorde jeg meg avhengig av bil. Det er en kvelende tanke, ikke minst fordi bilhold er dyrt og dårlig for miljøet.

Men finnes det noe alternativ til bil? Neppe, hvis jeg skal komme meg av flekken. Det føles litt bedre når du har fått en bil som kan gjøre nytt for seg på husfronten.

Ny hverdag: Innkjøp av lister er blitt langt enklere etter at jeg fikk den nye bilen. Og Henning vet hvordan taljestroppen skal festes.

Denne saken har også stått på trykk i magasinet Lev Landlig (nr 8/2014).

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s