Til jul tar jeg frem nypusset sølv. Det gjør ingenting om det ikke er ekte. Tvert imot.

Det er en fryd å finne fram sølvbestikket når jula nærmer seg. Enten det er skjeene fra tante Betzy, suppeøsa som ble med hjem fra ferieturen i Frankrike eller det helt nye og polerte fra gullsmeden.

Når det kommer til sølvbestikk, har jeg virkelig en fant fra hvert prestegjeld. Ulike mønstre, med ulik sølvgehalt. På bordet blir det likevel en sjarmerende helhet av den brokete samlingen.

Selv om jeg bruker sølvet året rundt, er det ekstra moro å dekke på med sølv i jula. Nypusset sølvbestikk sørger raskt for fest og høytid, og du trenger ikke så mye annen bordpynt.

Jeg er langt fra født med sølvskje i munnen, men jeg var ikke store gutten da jeg klarte å skaffe meg min første skje. Noe blankt og skinnende lyste opp blant søppelet på fyllinga. Det som senere viste seg å være en spiseskje i ekte sølv ble tatt med hjem. Skjea var i flat rose og datert 1920. Jeg var solgt. Der og da var det vel ingen tvil om at jeg kom til å ende opp med en rikholdig samling med sølvtøy som voksen.

Siden begynte farmor og andre i familien å gi kaffeskjeer i presang til jul og bursdag. Jeg husker hvor stas det var å legge nye skjeer i etuiet som var fôret med rød fløyet. Snart har jeg til 12! Men den som samler på sølv, må være tålmodig. Det er kanskje derfor gleden over sølvtøyet er så stor. En blir aldri ferdig, i hvert fall ikke hvis du har tenkt til å fylle opp stua nyttårsaften.

Andre gjenstander i mer eller mindre sølv gir også stor glede. Jeg husker godt at jeg fikk overtalt min aksjespekulerende kamerat til å bli med på en auksjon for noen år siden. Jeg begynte å by på en kaffekanne med tilhørende fløtemugge og sukkerskål i 830 sølv. Budrunden ble heftig og jeg måtte etter hvert gi meg. Da tok min kamerat over og han endte opp med hele herligheten til mange tusen kroner. Heldigvis, for meg, ble det på samme auksjon budt fram et lignende kaffesett i plett. Det ble mitt for en tidel av prisen som min kamerat ga for sitt.

Mens jeg ofte serverer kaffe i kanna og bruker den digre sukkerskåla til borddekorasjon, oppbevarer kameraten min sitt sølv i en safe. Du kan gjette hvem som har størst glede av auksjonskjøpet.

Denne teksten har også vært på trykk i julenummeret av Lev Landlig (utgave 9)

Under får du et bilderas – jeg håper du lar deg inspirere.

3 comments

  1. Flat Rose er min favoritt også. Jeg skrev faktisk om mitt bestikk tidligere i høst: http://bestemorshage.blogspot.no/2014/09/slv-og-slvplett.html
    http://bestemorshage.blogspot.no/2014/09/arveslvet.html
    http://bestemorshage.blogspot.no/2014/09/variert-i-skuffen.html
    Det er veldig sjelden å finne gamle sølvkniver i Flat Rose. I min familie var det vanlig å bruke hvitskafta Skaugum og Martha kniver, så det har jeg ganske mange av i tillegg til nye kniver i sølvplett

  2. Hei, Åshild. Jeg har nå fått lest blogginnleggene dine om sølv og det var skikkelig informativt og lærerikt. Oppfordrer andre til også å ta en titt:-)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s