Fra kjøkkenvinduet har jeg fått utsikt til fuglehus. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle si det, men det er så koselig. Å se på fuglehuset, altså.

I nesten ti år hadde mammas 50-årsgave stått nedpakket i garasje og bod. Aldri fikk vi rotet oss til å sette det opp. Vi syntes jo at “klessklype-stabburet” i Ivro Caprino-stil var ganske kitschy i grunn. Dessuten var det ikke så lett å sette det opp. I hvert fall ikke for oss.

Da barndomshjemmet ble solgt, hadde ingen av oss hjerte til å kaste fuglehuset. Dermed ble byggeverket med på flyttelasset over grensa. Her sto det i uthuset i nesten tre år.

For fuglene er jo huset perfekt. Våre små fjærkledte venner ser ikke forskjell på camp og koselig. Da må liksom vi mennesker legge jåleriet på hylla. Fuglekvitter er noe vi vil ha hagen. Da må vi legge forholdene til rette. Med et eget mathus for fuglene på vinteren.

Les også: Et hjem for fuglene i forseggjorte fuglekasser

På en påle høy nok til å holde nabokatta unna, har nå endelig fuglehuset kommet på plass. For min venn Henning var det en smal sak å utføre monteringsjobben.

Som jeg gleder meg til å fylle på med selvdyrkete solsikkefrø og kokosnøtter og kanskje en meisebolle eller to. Og ikke for å snakke om hvor stas det bli å henge opp kornbandet til jul. Småfuglene vil flytte inn på dagen.

Da bli nok utsikten ubeskrivelig fra kjøkkenvinduet. Og mamma kan motta gaver til 60-årsdagen med god samvittighet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s