Vennehelger og istandsetting av hus har vanskelig latt seg forene. Men det var før jeg fikk besøk av Henning.

Jeg prøver å holde et gjestfritt hus. Det gir meg stor glede å gi familie og venner en smakebit på landlig idyll og gammeldags atmosfære. Når du kjøper et hus langt utpå landet helt alene, kan du saktens også trenge selskap av og til. Det har gått utover oppussingen. Når gjestene har kjørt inn på tunet, har malerkosten og saga måttet ligge i ro.

Det har ikke vært et stort offer. Jeg har tenkt at det viktigste er å fylle rommene med liv, så får heller huset skinne litt mindre. Det ville aldri falt meg inn å be gjestene om å ta i et tak. Jeg inviterer dem for at skal få slappe av og kjenne gress mellom tærne. Det er heller ikke så mange som har tilbudt seg å hjelpe til. Sånn var det ikke da jeg fikk besøk av Henning.

En chatteside på internett hadde ført oss sammen. Vi deler interessen for gamle bygninger, antikviteter og hage. Der stopper også likheten. Mens jeg har problemer med å slå inn en spiker, har Henning arbeidsnever som kan gjøre enhver huseier lykkelig.

Les også: Henning setter inn ny dør i gammel stil i svenskehuset

Etter hvert som vennskapet utviklet seg, var det en selvfølge å invitere min nye kamerat til svenskehuset. Jeg hadde belaget meg på en avslapningshelg med god mat og godt drikke, men Henning ville gjerne bidra. Han likte ikke bare å sitte stille. Den var ny!

På et par dager monterte han lampa i kjøkkentaket, installerte stikkontakt i utestua, fjernet mose fra uthustaket, smurte den trege kjøkkendøra og rev ut gulvbelegget i kammerset. Intet mindre. Siden har det blitt drivhus og masse mer, ja dere har jo sett her på bloggen…

Snakk om handyman. Henning er i tillegg en moderne mann. Så han er også glad i å vaske opp og bake eplekake. Fornemmer jeg et snev av misunnelse?

Da jeg skulle sette inn ny dør i stueinngangen, kunne jeg bare avbestille snekkeren. Henning kunne gjøre jobben, hvis jeg var håndlanger.

Å skifte ut inngangsdøra var på høy tid. Jeg ville ikke oppleve en vinter til med snøfonner på ganggulvet. Ny dør var også påkrevd for å unngå at vannrøret i gangen frøs og sprang lekk.

Kameraten nektet å ta imot penger for jobben, han mente invitasjonen til Sverige var god nok betaling. Under tvil tok han imot en Rörstrand-krukke som et synlig kjempetakk fra meg. Henning må være drømmegjesten. Å få til både samvær og samarbeid i svenskehuset er bonus.

Innlegget har også vært publisert i magasinet Lev Landlig.

Hjertelig velkommen til Grenseliv! Jeg heter Lars Johan. Høsten 2011 gikk en stor drøm i oppfyllelse: Jeg fikk kjøpt et gammelt hus på landet. På denne bloggen kan du følge istandsettingen av eiendommen og andre landlige sysler på svensk side av grensa.

Tekst og bilder på bloggen kan ikke viderebrukes uten avtale.

Har du spørsmål, innspill eller kommentarer ikke nøl med å ta kontakt på epost lars.wiker@gmail.com

Jeg skriver også om svenskehuset i magasinet Lev Landlig.

en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s