Hva går jeg glipp av denne gangen? Tulipanblomstringen? Bondens såing av jordene? De første solsikkespirene i minidrivhuset?

Jeg er travelt opptatt med jobb i Oslo og får ikke kommet meg til huset på en stund. Men som jeg lengter til min landlige plett.

Det var jo akkurat på denne tiden av året jeg ønsket meg som mest vekk fra asfalten. Det var da sevja steig og du kunne begynne å gå barfot på grønn bakke at jeg begynte å drømme meg syk etter mitt stykke av Moder Jord.

Les også: Jeg er blitt eier av hus og hage

Dette er min tredje vår som eier av hus og hage på grensa. Jeg er ikke i tvil om at jeg har valgt rett livsstil – ja, for det er jo det jeg har skaffet meg. En livsstil fylt av omsorg for hus og hage, nærkontakt med naturen og årstidenes vekslinger og venner og familie på besøk.

Dødtid i byen kan brukes til å pusse opp en gammel stol til utestua. Det korter ventetiden til neste gang jeg igjen kan sette meg i bilen og kjøre til Karlsfors. Men jeg tror ventingen og lengselen er sunn. Det er noe jeg kan kose meg med. For huset står jo der, den store drømmen er oppfylt. Det blir litt som å vente på julaften. Pendlingen mellom by og land gir tilværelsen de nødvendige oppturene.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s