Gjett om jeg ble varm og glad da jeg fikk se igjen denne kaffekoppen.

Den lå i en av flytteeskene, som inntil nylig sto uåpnet på et kott i svenskehuset. Siden oppussingen av kjøkkenet går mot slutten, har jeg begynt å pakke ut kjøkkentingene, som endelig har fått sine rette omgivelser.

Koppen må ha «overlevd» min sjette flytting. En kan jo bare forestille seg hvor mange andre flyttelass koppen har vært med på, før jeg fikk den.

Jeg husker godt at jeg som barn fikk denne koppen med fioler og kornaks av farmor, en høst jeg hadde hjulpet henne med å rake løv. Ennå kan jeg fornemme lukten av det søte løvet når jeg ser denne koppen. Jeg ble så stolt og kry over at «denne skulle Lars ha».

Det er en singel kaffekopp, det vil si at den aldri har vært del av et større servise. Koppen har opprinnelig tilhørt min oldemor, men jeg er usikker på hvor gammel den er. Kanskje du vet?

Skålen, som også hadde kornaks som dekor, gikk i tusen knas ganske fort, da veggskapet på rommet mitt falt ned. Men koppen var like hel, ikke dårlig det. Lenge så jeg etter lik skål på bruktmarkeder, til jeg ga opp. Jeg fant aldri samme skål.

Jeg har faktisk til dags dato aldri sett samme kopp med samme dekor, uten at jeg tror den er spesielt gammel eller verdifull. Men hvis jeg ser maken, tror jeg at jeg vil miste noe av følelsen av at dette er «min» kopp.

Koppen ble med meg da jeg flyttet hjemmefra, ble siden pakket ned og opp flere ganger, har stundom fristet tilværelsen innerst i et skap, før den havnet på en hylle i et svensk landkjøkken. Jeg tviler på at koppen noen gang har hatt finere utsikt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s