Jeg er tilbake i byen, men kjøkkenet ble ikke ferdig. Sommerferien strakk rett og slett ikke til. Eller skal vi si malinga?

Ting tar som kjent tid. Denne gangen dukket det opp et problem som jeg ikke i min villeste fantasi kunne ha forestilt meg.

Som jeg tidligere har fortalt falt valget på fattigmannsblått, en kjøkkenfarge av den gamle gode sorten. Å forvandle kjøkkenet fra hvitt til blått var en hardere nøtt å knekke enn jeg hadde trodd.

Bare grunnarbeidet med sparkling og pussing var unnagjort, tenkte jeg at resten ville gå som en lek. Slik virket det også som. Koboltpigmentet dekker svært godt, og jeg trodde lenge det holdt med to strøk. Men det var før linoljemalinga hadde tørket.

Etter tørketiden på rundt to dager, var panelet stadig skjoldete. Det så ut som om jeg hadde lasert veggen. Det var ikke sånn jeg hadde forestilt meg det.

Les også: Med inspirasjon fra barndommens englagård

Var ikke malinga godt nok rørt ut? Blandingen med 25 prosent koblot og 75 prosent hvitt hadde jeg rørt ut med egen muskelkraft. Jeg skal innrømme at det er noen hvite renner i spannet, men de synes ikke når malinga blir strøket ut.

På det fjerde strøket trosset jeg rådet om ikke å bruke rulle, for å være sikker på at veggen ble helt dekket med maling. I spenning så jeg på at malingen tørket. Veggen ble mer skjoldete enn noen gang.

Hva gjorde jeg feil? Det rare var at på noen steder ble resultatet helt fint. Men altså ikke på mesteparten av kjøkkenet.

HJELP, skrev jeg på Grenselivs konto på Facebook og postet et bilde av den liksom-laserte veggen.

Skjolder: Etter fire strøk er veggen fortsatt skjoldete.

Jeg befant meg en del mil fra bygningsvernbutikken Molo i Oslo, hvor jeg hadde kjøpt malinga. Gode råd var dyre og tida knapp. Kjøkkendrømmen skulle jo realiseres i løpet av årets sommerferie.

Det tok ikke lang tid før jeg fikk et vettugt svar. Årsaken til skjoldene er antakeligvis underlaget, som suger til seg malinga ujevnt. Medisinen er å grunne med schellakk eller kokt linolje.

Eller kanskje jeg skal ta opp kontakten med en gammel venninne? Lady halvblank oljemaling har i grunn alltid fungert for meg. Inntil jeg begynte å flørte med linolje, som ekspertene sa var det eneste rette for et gammelt hus.

Jeg er usikker på om jeg orker å bruke flere ferier på det nye bekjentskapet.

Hva mener du?

Skuffer: Skuffer og tallerkenhylle etter to strøk.

Kjøkkenskap: Kjøkkeninnredningen ser ganske bra ut.

Høstarbeid: Kjøkkendrømmen skulle realiseres i løpet av årets sommerferie. Men jeg må også regne med å bruke høsten.

4 kommentarer

  1. Gjør det noe om det ser litt" lasert" ut da? I et gammelt hus kan jo et sånt litt slitt, uvørent preg være mer sjarmerende enn et perfekt nymalt rom.På bildene ser det ihvertfall kjempefint ut 🙂

  2. Hei. Mulig den laserte looken kan fungere, men det var ikke akkuart det jeg hadde forestilt meg. Oversiktsbildene gir nok et bedre inntrykk enn hvordan kjøkkenet ser ut i virkeligheten. Kjøkkeninnredningen får en jevn farge, men veggene har slått seg helt vrange.

  3. Jeg synes bare fargen ser så lekker ut, at jeg er tilbøyelig til å være enig med Hanne. Synd å klusse mer med det, kjøkkenet er i hvertfall NYDELIG! “Stripene” er sikkert bare noe en selv irriterer seg over, naturlig nok …

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s