Skogskjegg: Min kollega i Nationen, Kari Gåsvatn, har gitt meg skogskjegg fra sin hyttehage. De to små plantene skal vokse seg til store “kjegler” på plenen.

Hagen på Karlsfors skal være thuja-fri sone. Jeg vil dyrke de gamle staudene som var vanlige i landsens hager før i tiden. Det føles verdifullt å ta vare på plantetradisjonene. Samtidig som jeg får en nostalgisk hage som står i stil med huset.

Humle: I en gammel hage i grensetraktene vokser humla villig.

Noen av staudene er så flotte at det var vanlig at de sto for seg selv, de var såkalte solitærplanter. Andre passer i bed og rabatter.

Felles for de tradisjonsrike staudene er at de er lette å få til. Hvis de hadde vært de minste vriene, ville de ikke overlevd som hageplanter gjennom århundrene. Tenk på det, neste gang du uffer deg over at fagerfredløsen og lupinene sprer seg.

Ridderspore: På Stortorvet i Oslo fikk jeg tak i ridderspore til uthusveggen.

Ikke alle av de gamle vekstene er å finne på hagesenteret. Heldigvis lever fortsatt tradisjonen med plantebytting. Jeg fikk spa opp en humle på landstedet til en kamerat, og en kollega kom med skogskjegg til meg. Tusen takk! Dere skal få noe fra svenskehagen tilbake.

I blomst: Slik ser skogskjegg ut i full blomst, hvis noen lurer. Bildet er fra mitt grønne borettslag i Oslo.

Til Karlsfors: Jeg håper humla vil trives i min egen hage.

8 kommentarer

  1. Thuja-fri sone, ja. Godt at ikke alle skandinaviske hager ser ut som Toscana. Direkte skjemmende med all denne thujaen, men årsaken er nok også der voksevilligheten, så det er fristende for mange å skaffe seg en slik hurtigvoksende hekk for å skjerme for innsyn. Lykke til med oldemorsstaudene, det blir lekkert! Ridderspore er ekstra nydelig da 🙂

  2. Spennende med stauder! Her hos finnes både nytt og gammelt, Bla en peon som stammer fra mine oldeforeldres hus og ble plantet her for over 70 år siden 🙂 Jeg har Tuja også jeg…danner en tett hekk sammen med Potentilla mot garasjen. Den ble vi riktig fornøyd med! Min ridderspore skranter og blir sped og stusslig..vet ikke hva jeg gjør galt der. Jeg vil gjerne ha stokkroser, men de får jeg heller ikke til 😦 Ellers er det surjordsplanter og Rododendron som står mitt hjerte nærmest. Min stolthet i år er en blomstrende Valmuesøster 🙂

  3. Jeg har også tre tujaer og er omgitt av naboer med tujahekker på alle kanter, så her er det som i Italia. Min ene tuja er enorm, det rene landemerket på ca. 10-20 meters høyde og to-tre meter i diameter (den sto i hagen da jeg kjøpte huset for over 20 år siden). Eneste grunnen til at den ikke er fjernet, er at så mange fugler søker ly inne i den om vinteren. Har liksom ikke hjerte til å ta fra dem dette skjulestedet, her som det er så bitende kaldt om vinteren.
    Da jeg bodde i Bergen ville jeg ikke ha tuja, men kjøpte heller en nydelig søyleiner (norsk) for å lage litt høyde. Den ble høy og flott og trivdes så fint , som også alt det andre gjorde der. Men her i denne frostlommen jeg bor fryser det meste bort om vintrene, særlig denne vinteren har tatt knekken på både roser og det meste av det som var igjen av stauder.
    Blå valmuesøster er noe av det skjønneste jeg vet om, men også den forsvant for meg dessverre.

  4. Jeg har hørt fra “forståsegpåere” at det kan være fint med kun en thuja i hagen, den kan være med på å gi karakter til uterommet. Problemet er når thuja og vintergrønt tar overhånd, at hagen bare får to uttrykk, thuja med og uten snø. Jeg la også merke til hvor fine de vintergrønne “søylene” var i Toscana, men det er altså ikke her i Norden.

  5. Her er noe som faktisk har overlevd i nesten 20 år, håper det fortsetter, nemlig min deilige Hurdalsrose som nå er mange meter høy. Den blomstrer bare noen dager hvert år, og i år har det regnet så skrekkelig at jeg ikke har orket å være i hagen. Men tidlig i morges var det så vakkert! Jeg våknet tidlig og lille vovven og jeg vandret rundt i hagen og hørte på fuglesangen og kjente på skjærsminduften og nøt synet av Hurdalsrosen, klokkebusken (Weigeleia) og de gamle blå irisene som mirakuløst også har overlevd vinteren. Tok dette bildet:

    (Beklager at bildet ble så enormt stort, vet ikke hvordan redusere formatet. Fjern det bare om du ønsker, det passer kanskje ikke inn på denne staude-siden.)

  6. Tusen takk for nydelig bilde. Hurdalsrosen er flott og hører med til en gammeldags hage. Jeg er oppvokst med dem!

  7. Hurdalsroser er nydelig! For et prakteksemplar, Ranveig!
    Hos meg har 2 laubærhegg og en rododendron-azalea som blomstrer på bar gren gått dukken i vinter. Rododendronene har klart seg, men fler av dem ser litt sørgelige ut. Det samme med bambus,klokkebusk og krypeinerene mine. Jeg har endel bregner og hostaer som heldigvis har tatt vintern godt.

  8. Sørgelig når man mister planter man er glad i. Håper det blir lenge til en slik vinter som vi hadde sist.
    Hurdalsrosen min er litt strantete og naken nedover, men med masse roser i toppen. Går ut fra at det ville være lurt å korte ned noen greiner rundt, i håp om å få jevnere blomstring?

    Vel, nå har jeg sjekket akkurat det problemet på nettet, og Hageselskapet svarer at den skal beskjæres kraftig …

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s