Jeg har hatt noen fridager og fått malt en god del av kjøkkenet. Etter mye vurdering fram og tilbake, falt fargevalget til slutt på blått.

Les også: Sliping av tak og vegger

Med inspirasjon fra barndommens englagård og gode råd fra bygningsvernbutikken Molo i Oslo, fant jeg passende kulør for sveitserhuset mitt fra 1913.

Som taket, maler jeg også vegger og kjøkkeninnredning med linoljemaling. Kuløren består av 25 prosent kobolt og 75 prosent titan-zink hvitt. I gamledager ble kobolt utblandet med hvitt kalt fattigmannsblå.

På begynnelsen av 1900-tallet var maritime farger på moten. Blått ble kjøkkenfargen framfor noen, fordi den etter sigende skulle holde flua borte.

Jeg tror jeg ikke har gjort et altfor galt valg. Den gode følelsen begynner å vokse. Jeg synes kjøkkenet er i ferd med å bli enda mer gammeldags enn det var.

De forrige eierne var moteriktige nok til å male nesten alt hvitt. Lenge hadde jeg tenkt at kjøkkenet skulle forbli nettopp hvitt. Det er jo så lyst, rent og delikat. En nøytral bakgrunn for hollandske leirkukker, oldemors kjøkkenvekt og andre snurrepiperier. Og ikke for å snakke om hvor lekre bloggbildene blir. Men da jeg begynte å ønske meg et gammelt hus, var det jo egentlig ikke denne blonde, engleaktige atmosfæren jeg så for meg. Ordet interiørblogger var ikke engang oppfunnet.

Jeg ville ha omgivelser med historie i veggene, men som jeg også kunne sette mitt eget preg på. Et gammelt hus, er et fargerikt hus, leste jeg et sted. Det kan tenkes at hvite shabby chic-interiører har autentiske røtter til franske landkjøkken, men de har lite å gjøre med tilårskomne trehus i Värmland. Eller Norge, for den sakens skyld. Shabby shit!

Les også: Maling av tak med linoljemaling

Det var egentlig kjøkkenet på nabogården hjemme i Østfold jeg lengtet til; blåmalt veggpanel, skomakerlampe over bordet og et digert matskap i hjørnet. Nei, det er ikke en gammel mann som forteller, minnene er fra 1980-tallet. Rognerud var en overlevning fra fortiden, akkurat som Englagården. Egentlig ikke så ulikt huset jeg endte opp med selv. Så heldig jeg har vært. Men så var det fargenes kval, da.

Blå er en gammel kjøkkenfarge og skulle være et trygt valg. Men hva slags blåfarge? Og er det riktig å gå for blått, når den originale kjøkkenfargen i svenskehuset har vært grønn? Nei, farger i gamle hus er sannelig ikke lett. Det får da holde med tidsriktige farger? Det viktigste må jo være farger som harmonerer med stilen på huset. Og som en liker selv.

Hvite vegger har lite med min egen stil å gjøre. Akkurat som grønne kjøkken. Jeg går for blåfargen på Rognerud. Slik jeg husker den fra barndommen. Den gangen Signe ba meg inn på kjøkkenet sitt og serverte hjemmebakte potetlomper med brunost.

10 comments

  1. Det blir veldig vakkert!
    (En litt mer lilla blåfarge enn den på husmannsplassen du viste for en tid tilbake, ikke sant?),

  2. Hvis jeg ikke husker helt feil, så er det 180 cm bredt. Ikke akkurat standardstørrelse på et kjøkkenvindu.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s