Etter at jeg kjøpte huset i Sverige, synes jeg det er ekstra stas med svenskene slekta.

Når du kommer til et fremmed sted, tror jeg du ganske ubevisst leter etter noe i din bakgrunn som gjør at du lettere kan identifisere deg med det nye stedet. For meg er det blitt gamle, svenske aner. De kler jo i grunn veggene i det gamle huset ganske godt.

Les også: Egentlig er jeg jo litt svensk

For oss som er fra Østfold er det egentlig ikke uvanlig med svensk blod i årene. Til alle tider har grensebefolkningen pendlet mellom Norge og Sverige, avhengig av de øknomiske konjunkturene.

Jeg har tidligere fortalt om oldeforeldre på morssiden som utvandret fra Värmland til Indre Østfold. Også på farssiden er det svensker.

Min farfars farmor og farfar, altså mine tippoldeforeldre, var egentlig svenske, men slo seg ned i Onsøy i Østfold. Det var Samuline Johansen (1857-1926) og Anders Johansen (1854-1942). Jeg synes bildet av dem er veldig artig å ha.

De skaffet seg et lite bruk som het Viker og oldefaren min Johannes tok navnet til plassen han vokste opp på som etternavn. Men han slang på en ekstra V, det hørtes vel finere ut. Der har dere altså historien til etternavnet mitt, Wiker.

Anders var steinhugger og jobbet ved Iddefjorden. Han var dessuten predikant og ledet oppbyggelige møter i pinsemenigheten. Derfor er det kanskje ikke så rart at han etterlot seg en bibel, som jeg har vært så heldig å få. Den lille amerikaklokken er også fra dem.

Stort mer vet jeg ikke om Samuline og Anders. Jeg skulle gjerne visst mer, men så lite er det kanskje ikke. Slektsforskningsprogrammet Hvem tror du at du er? har jo vist at i de beste familier er kunnskapen om slekta svært begrenset.

Er det noen der ute som er etterkommere av Samuline og Anders og som leser denne bloggen, ta gjerne kontakt.

5 comments

  1. Synes det er godt gjort å vite detaljer fra ens tippoldeforeldres liv. Selv kommer jeg ikke lenger enn til min oldefar på farssiden som hadde “præstskyssen” med seglbåt over farlige havstrekninger rundt øya Leka. Det vet jeg fordi min far hadde gjemt et gammelt dikt som denne presten hadde laget til sin høvedsmann. Det er så ymse hva som interesserer etterkommerne, og det var visst bare min far som brydde seg om denne “papirlappen”, men det er slik vi lenger bakover i slekten får vite noe ….

  2. Det er så spennende med slektsforskning. Min familie er en rar blanding av overklasse og arbeidere, bønder og husmenn. Det blir spennende (og tragiske) historier av slikt. Min mormor var datter-datter til den først spinnerimestern på Hjula som kom til Norge fra Engeland…hennes mor giftet seg med en bryggesjauer og familien slo hånden av henne. Farmor var datter av en bonde og giftet seg med en husmannsgutt. Hun ble tidlig alene med 8 unger, og fikk ingen hjelp av sin velstående familie…et tøft liv for dem begge.
    Her er min familievegg i trappa!

  3. For et flott anegalleri, som tydeligvis rommer mange menneskeskjebner.
    Må si jeg også liker det sorte gelenderet og lysekrona:-)

  4. Min manns oldefar var handelsreisende i Sør Afrika (krydder) og vi er så heldige å ha en liten koffert full av minner etter han. Kort, brev, bestillingsbøker osv. Hans (min manns) farmor var kammertjener (?) for kong Olav, og vi var så heldige å få flere gjenstander som er fra kongsgården på Bygdøy (dit hun alltid var med om sommeren) som hun fikk av kongen. Bla en stor kopp som dronning Maud drakk tea av hver morgen 🙂
    Da mannen min var liten fikk han komme på slottet 17Mai og stå i et vindu og se på barnetoget. Iskrem vanket det visst også:)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s