Denne blå stolen er mitt første auksjonsfunn. Det er nesten 20 år siden jeg fikk tilslaget hos Østfold Auksjonsforretning. Tiden går!

Som 16-åring tok jeg mopedlappen. Det ga meg muligheten til å kjøre rundt på auksjoner i lokalmiljøet på egenhånd. Allerede den gangen var jeg svært interessert i gamle møbler og saker.

Jeg husker jeg fikk øye på stolen med en gang i auksjonslokalet , og hjertet slo ekstra hardt da turen kom til stolen. Ville jeg ha penger nok? Jeg husker ikke hvor mange andre som bød på stolen med hjul på beina, men den ble min for 300 kroner. Jeg hadde allerede planlagt hvor jeg skulle ha den på gutterommet.

Friheten mopeden ga meg viste seg å ha sine begrensinger. For hvordan skulle jeg få med meg stolen hjem? Jo, det ble å ringe til mamma, som kom og hentet stolen med bilen sin.

I helga ble stolen hentet opp av kjellerboden og tatt med over grensa til det gamle huset. Minnene om auksjonshandelen kom til meg for fullt. Jeg er så takknemlig for at foreldrene mine bakket meg opp og oppmuntrert meg til å dyrke interessene jeg hadde.

Jeg tenkte stolen kunne passe fint foran peisen i kammerset. Den kan jo minne om en såkalt kaminstol. Jeg har hørt emmastol og damestol, som betegnelse på slike stoler. Stolen er trukket i blå silkebrokade og kantet med matchende pomponger. Neppe originalt, men helt tidsriktig for slike møbler i klunkestil fra forrige århundreskifte.

Stoffet er blitt fillete på setet, men stoppen er fortsatt veldig god. Jeg har derfor bestemt meg for å beholde stolen. Den har jo også litt affeksjonsverdi. God er den å sitte på også. Men jeg vil trekke den om på sikt. I mellomtiden kan jeg kanskje bruke et slip cover?

11 kommentarer

  1. Stolen er jo nydelig. Synd med riften i trekket, for hvis den skal trekkes om mister du vel de skjønne pompongene/klunkene også, hvis du da ikke får tak i nesten lik farge på stoffet. Håper det 🙂

  2. Kanskje ta med bilder til noen flinke kunststoppere eller møbeltapetserere og høre om de kan gjøre noe slik at det blir noenlunde bra uten hel omtrekking av stolen. Helt perfekt blir det sikkert ikke, men det går vel an å henslenge et lekkert tynt pledd/sjal i stolen, f.eks., eller skinn, ja.

  3. Da jeg kjøpte stolen var stoffet tynt og slitt på setet og en vakker dag ble det et hull, som bare er blitt større.
    Det skal være en bruksstol. I tillegg skal jeg ha den ved peisen. Da gjør det ingenting om den ikke er helt perfekt.
    Så forresten en lignende stol på en blogg som var helt avkledd ned til striestoffet på rygget og et hvit understoff på front. Det var stillig.

  4. Helt enig i at et hundre år gammelt møbel ikke skal se “perfekt” ut. Noe av sjarmen er jo nettopp sporene av “levd liv”.

  5. Til alle på Grenseliv: Kan dere huske hva som var det første dere kjøpte på auksjon/bruktbutikk? I så fall, hva var det? Hadde vært moro å høre…

  6. Det var en stol her også, en søt liten (ny)rokokkostol (håndlaget sa auksjonarius) med fine utskjæringer, mørkerødt trekk med hull foran på setet. Da jeg hadde den framme, pleide jeg å legge en liten brodert duk liksom litt “tilfeldig” i stolen. Den skjulte hullet og så samtidig ut som den bare var tatt av bordet midlertidig, og skulle legges på i:gjen 🙂 Jeg ga faktisk også 300 kr for min, dette var på slutten av 80-taller eller begynnelsen på 90-tallet, og da var antikviteter veldig in og ganske dyrt.

  7. En fantastisk historie! Takk for at du delte den. Jeg håper du tar godt vare på stolen. En duk kan kanskje være løsningen for meg også…. Flere som føler seg kallet?

  8. Jeg vet ikke hvilke andre møbler og farger som er i rommet med den blå stolen, men av det jeg ser på bildet nå, tror jeg at jeg ville ha lagt et beige (eller en farge som ligner gulvet, mursteinene etc.) f.eks. chenillepledd på stolen (KID pleier å ha bra utvalg i pledd). Det ville sett naturlig ut, for mange liker å ha et pledd rundt seg når de sitter ved peisen og leser osv.

  9. Skjønner godt at du falt for den! La den være og legg et skinn eller noe på setet bare. Jeg har to gamle stoler i hagestuen som jeg legger brune saueskinn på. Da synes det ikke at de er litt slitt på setet:)
    MItt første auksjonskjøp husker jeg veldig godt. Jeg var 10-11 år og var med Ma og Pa. (som både samlet og solgte antikk) på en bondeauksjon på Setskauen. Jeg kjøpte en stor grønn skammel for 10 kr….uten å ha penger!!
    Pa måtte leende og hoderystende betale den for det fremmelige barnet sitt!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s