Rips til dessert var egentlig bare et surt minne fra barndommen. Jeg husker godt at sukret rips ble servert på søndagsmiddagen, men jeg var aldri glad i det.

Det er noe eget å servere selvdyrket mat, det gir en god følelse av å leve bærekraftig. Jeg tror trangen til selvberging ligger dypt i oss.

Les også: Hjemmelaget ripslikør

Så ripsen jeg plukket i august ble tatt opp fra fryseren til førjulsselskapet. Ripskjerret er nesten det eneste jeg har av spiselige vekster i hagen på Karlsfors. Foreløpig. Jeg har jo såvidt fått stikket fingeren i jorda.

Sukret rips med følge av vaniliekesam og en desj konjakk var ikke så verst. Gjestene kommenterte at det var både friskt og godt. Jeg skal nok fortsette med ripsdesserter. Ikke alt er slik du husker det fra barndommen.

5 kommentarer

  1. Vi kalte det ristet rips. For rips og sukker ble tømt i en stor bolle med lokk og ristet så sukkeret la seg som et belegg utenpå bærene.Nydelig!
    Nå i de senere årene har jeg brukt solbær på samme måte, og det smaker nesten enda bedre! Herlig å kunne ta opp en smak av sommer fra frysen 🙂

  2. OK!
    Å spise solbær på denne måten er ukjent for meg, men skal prøve, har nemlig bær liggende i fryseren.
    Enig at det er herlig med sommersmak i fryseren:-)

  3. Og så lager jeg edikk med bær. Vanlig hvit husholdningsedikk på små flasker og fyller halvt opp med fx bringebær, blåbær, stikkelsbær eller rips. Nydelig smaakstilsettning i supper, sauser og dressinger.
    På bloggen min kan du også finne en annen variant her

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s