Nå har har den tida på året kommet da jeg egentlig ikke ønsket meg et gammlet hus på landet i det hele tatt. Da vinterkulda kom, gikk drømmene om et landsted i dvale. Jeg hadde mer enn nok med leiligheten i byen.

Å eie hus og hage er selvfølgelig ikke bare en sommerbeskjeftigelse. Du må ta høyde for vintermånedene også. Siden 1950-tallet har Karlsfors vært sommerbolig, men det ville aldri falt meg inn å kjøpe dette stedet hvis jeg ikke kunne være her om vinteren også. Bare et sommersted, ville blitt for råflott.

Sist helg overnattet jeg for første gang i huset mens kvikksølvet krøp under ti minus.
At jeg klarte å holde huset varmt med vedfyring, ga meg en følelse av å mestre elementene. Det imponerte meg at vannet i springen ikke frøs og at det ikke trakk fra vinduene. Om vinteren kommer landlivet enda nærmere naturen. Det handler om basale ting som å holde varmen, unngå at du snør inne og sørge for at vannrørene ikke springer lekk.

Jeg har en kurv med farmorstrikkete ullsokker, klare til bruk for alle som kommer til Karlsfors. I denne kulda er det bare ull som duger. Her om dagen kjøpte jeg en ullkofte i bruktbutikken Uff i Oslo. Den er blitt til svenskejakka mi, selv om reinsdyrmønsteret virker svært norsk.

Vinteren er nå den naturligste delen av huseiertilværelsen. Jeg kan ikke skjønne at jeg bare ville dette i sommerhalvåret. Jeg håper faktisk på en skikkelig kald vinter framover. Jeg har nemlig som mange andre vært plaget av mus i huset i høst, og leste at årsaken til museåret var den milde vinteren i fjor…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s