Mine gamle aner trives på veggen i Oslo, selv min svenske oldemor.

Når jeg får meg et gammelt hus, skal jeg ha alle de gamle møblene og tingene der. I byleiligheten skal det være moderne og trendy, har jeg mange ganger tenkt. Det har vært en del av min romantiske forestilling om forskjellen på by og land.

Med ulik stil på interiøret vil boligene utfylle hverandre. Konstrasten blir større. Jeg vil kort sagt få et rikere liv. Eller?

Nå har jeg hatt huset på landet i snart et år, men å kvitte seg med de gamle klenodiene i byen er lettere sagt enn gjort.

Spisestua, som egentlig ikke er noen spisestue, men en salong fra forrige århundreskifte, ville ta seg godt ut i den tidsriktige stua på Karlsfors. Det samme med lintøyskapet funnet på Finn og kista etter en sjømann i slekta.

Og ikke for å snakke om prisemkrona, som jeg kjøpte i en brukthandel i Budapest for ti år siden og som er pusset opp for flere tusen kroner. Krona ville virkelig passet inn i svenskehuset hvor takhøyden er større enn i min Oslo-leilighet fra 1980.

Argumentene for å strippe ned leiligheten og ta med antikvitetene til huset er gode. Jeg ville til og med fått en mer lettstelt leilighet. Likevel får jeg meg ikke til å frakte tingene over grensa.

Jeg har funnet ut at jeg egentlig liker best gamle ting, og det er i leiligheten hverdagene tilbringes. Hvorfor skal jeg ikke omgi meg med det jeg liker best der jeg er mest? Hva skulle jeg egentlig ha i stedet? Rolf Jacobsen og Montana?

Det slår meg at disse skribleriene handler om et stort luksusproblem: Jeg har to hjem og baler med hva jeg skal ha hvor. Jeg bør kanskje skjerpe meg og tenke på viktigere ting? Eller er det viktig nok?

Lintøyskapet er ikke lett å flytte på.

Hele møblementet burde vært flyttet til huset, men hva skal jeg erstatte det med?

Terrinen fra Gustafsberg hører jo egentlig hjemme i Sverige.

3 kommentarer

  1. Åh, så fint! Jeg har make bord (ser det ut som) med ekstra klaffer, og make stoler som nå ligger på loftet fordi de gikk opp i limingen og ikke kan brukes til å sitte på. Jeg brukte de som spisestuestoler.
    Hvis man kjenner med seg selv at det er gamle ting man trives med, da er det jo greit. Da kan man innrede både landsted og byleilighet med gamle ting. Noen lever litt i begge verdener, og ville nok synes det første alternativet ditt var idéelt: Moderne byleilighet og gammeldags landsted.
    Jeg synes din plassering av bilder er nydelig, likeledes det store treet innenfor døren og innslaget av bondeantikviteter (kisten). Det siste har jeg så problemer med, jeg liker både by- og bondemøbler, men er ikke flink til å sette dette sammen uten å få følelsen av stilkollisjon. Du kan virkelig dette! Og det nusselige grantreet i terrinen – sukk! 🙂

  2. Takk for god tilbakemelding. Jeg er sikker på at din blanding av bonde- og bymøbler er fin. Men en har jo lett for å bli stueblind selv.
    Det lille grantreet er forresten kunstig, kjøpt på Ikea nå i høst. Må være lov til å jukse litt. Treet hører definitivt hjemme i byen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s