Det er utrolig hva folk kaster. En venn fant dette fullt brukbare bordet kassert i et søppelrom i Oslo. Jeg var så heldig å få det nesten 200 år gamle klenodiet, fordi vennen min ikke hadde plass til det selv. Lenge sto bordet bare i byboden, men nå har jeg fraktet det til Karlsfors, med tillatelse fra norske kulturvernmyndigheter. Selv om ikke kjøkkenet er ferdig, jeg har såvidt begynt oppussingen av tak og vegger, måtte jeg bare se hvordan bordet tok seg ut. Er det da du brenner for noe?

I svenskehuset har klaffebordet virkelig fått omgivelsene det fortjener. Hedersplassen på kjøkkenet. Utslått – i all sin herlighet – ble det et smykke. Bordet er ikke bare en antikvitet til pynt. Det er kjøkkenbordet mitt, med alt hva det innebærer. Den fine slitasjen i bordplata vitner om årtiers bruk, før jeg overtok. For en glede det vil bli å samle familie og venner rundt bordet. Til måltider, kortspill og sosialt samvær. Jeg synes bordplata er så fin at gjestene kan ikke regne med hvit duk.

Fronten på bordskuffen har en påmalt inskripsjon. Vi kan bare fantasere om hvem som har hatt initialene «A. A.». Men det er rimelig å anta at «1830» er årstallet for når bordet ble laget. Da jeg fikk bordet, var platen tilsølt med svart motorolje. Jeg vasket platen med kraftvask og satte den inn med grønnsåpe. Jeg har ikke gjort noe mer, bortsett fra å legge en tapetrest i bunnen av skuffen. Noen kjenner kanskje igjen sirupsnipp-mønsteret fra kolleksjonen Norsk Arv. Tapeten er altså ikke bare fin på veggen. Skuffen har jeg fylt med sølvtøy. Praktisk og vakkert.

Å føre møbelet ut av landet kunne jeg ikke gjøre helt uten videre. Siden bordet er en over 100 år gammel bondeantikvitet, måtte jeg søke Norsk Folkemuseum om lov til å ta det med over grensa. De skulle ha opplysninger om bordet og hvorfor jeg ønsket å bringe det ut av landet. Heldigvis ble søknaden godkjent, og jeg fikk min eksporttillatelse svart på hvitt. Det skulle kanskje bare mangle. Jeg har bidratt sterkt til å redde bordet fra dynga.

Fronten på bordskuffen har inskripsjonen «A. A. 1830». En kan bare fantasere om hvem som fikk laget bordet.

Ferdinand Finnes sitronservice fra Porsgrund frisker opp. Kult med norsk design hos söta bror.

Bordskuffen er praktisk til å oppbevare sølvbestikk. Flat rose er et gammelt, norsk mønster. I bunnen av skuffen har jeg lagt en tapetbit med sirupsnipp-mønster fra kolleksjonen Norsk Arv.

Utslått i all sin herlighet ble det norske bondebordet et smykke på kjøkkenet.

1 comment

  1. For et klenodium av et bord! Veldig lurt og smakfullt med jugendtapeten nedi bestikkskuffen.
    Dette tror jeg kommer til å bli selveste drømmehuset for mange …. Spennende å følge med!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s