Min svenske oldemor har endelig kommet i glass og ramme på veggen. Jeg fant en plass til henne i forstugangen. Der kan hun ønske gjestene velkommen.
Bildet hadde fått hard medfart opp gjennom årene og jeg har fikset på det i et bildebehandlingsprogram på pc-en.
Anna Emilie døde lenge, lenge før jeg ble født. Likevel føler jeg et sterkt slektskap til henne, gjennom historiene jeg har hørt i familien og ikke minst de flotte bildene av henne.
Les også: Jeg er jo egentlig litt svensk
Gamle familiefotografier har alltid fascinert meg, og jeg har noen på veggene i svenskehuset. Bildene er med på å gjøre huset til mitt, føler jeg. Dessuten passer disse gamle svart-hvitt-bildene mye bedre inn her enn i en moderne leilighet, sett med innredningsbriller. Men jeg må innrømme at jeg har sikret meg en kopi av Anna Emilie til boligen i Oslo også.
For en nydelig dame!! Jeg har gjort trappegangen i “bestemorhuset” vårt til fotogalleri. Der henger alle gamle slektsfoto fra min og min manns familie + dagens slekt. Koselig å gå i trappa å kikke på alle sammen 🙂
Ja, jeg synes hun er flott. Imponerende hatt. Å ha et anegalleri i trappeoppgangen er en god ìdè. Vurderer å gjøre det samme.