Min svenske oldemor har endelig kommet i glass og ramme på veggen. Jeg fant en plass til henne i forstugangen. Der kan hun ønske gjestene velkommen.

Bildet hadde fått hard medfart opp gjennom årene og jeg har fikset på det i et bildebehandlingsprogram på pc-en.

Anna Emilie døde lenge, lenge før jeg ble født. Likevel føler jeg et sterkt slektskap til henne, gjennom historiene jeg har hørt i familien og ikke minst de flotte bildene av henne.

Les også: Jeg er jo egentlig litt svensk

Gamle familiefotografier har alltid fascinert meg, og jeg har noen på veggene i svenskehuset. Bildene er med på å gjøre huset til mitt, føler jeg. Dessuten passer disse gamle svart-hvitt-bildene mye bedre inn her enn i en moderne leilighet, sett med innredningsbriller. Men jeg må innrømme at jeg har sikret meg en kopi av Anna Emilie til boligen i Oslo også.

2 kommentarer

  1. For en nydelig dame!! Jeg har gjort trappegangen i “bestemorhuset” vårt til fotogalleri. Der henger alle gamle slektsfoto fra min og min manns familie + dagens slekt. Koselig å gå i trappa å kikke på alle sammen 🙂

  2. Ja, jeg synes hun er flott. Imponerende hatt. Å ha et anegalleri i trappeoppgangen er en god ìdè. Vurderer å gjøre det samme.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s