Svart-hvitt-bildet er fra 1922 da huset var knapt ti år gammelt. Bildet over viser huset i dag.

Verandaen på sørsiden av huset virker litt naken og bar til å være fra begynnelsen av 1900-tallet. Den mangler utskjæringene som var så typisk for sveitserstilen.

To gamle bilder, som jeg har fått av husselger, viser hvordan verandaen opprinnelig var og hvilke forandringer den har gjennomgått. Slike bilder er gull verdt! De bekrefter og avkrefter mine antakelser om huset. Eller byr på overraskelser.

Les også: Snekkeren ferdig

Jovisst, har det vært snekkerglede. Huset og verandaen ble renovert i 1970. Kanskje det var da snekkerblondene i hjørnene ble oppfattet som unødvendig pynt og fjernet? Vi kan i hvert fall ikke se dem lenger på bildet av den nyrenoverte verandaen. Heldigvis ble treutskjæringene ikke kastet, men oppbevart i uthuset. Selgeren viste meg dem da vi nettopp hadde skrevet kontrakt i fjor høst.

Bildet er fra 1970 da verandaen var nyrestaurert.

I uthuset ligger også noen bord fra det opprinnelige verandarekkverket. På bildet fra 1970 kan du se at rekkeverket har samme mønster som det opprinnelige. Antakelig ble det bare byttet ut noen få bord, de vi ser er umalte er nok nye. Dermed var det behov for å skifte ut mer seinere og da ble det valgt et helt annet mønster. Enn så lenge beholder jeg rekkverket slikt det er i dag, men bare jeg får “hodet over vannet”, vil jeg nok tilbakeføre rekkverket slik det en gang var.

Les også: Hektisk maleinnspurt ferdig

Svart-hvitt fotografiet er fra 1922, da huset var knapt ti år gammelt. Den lille gutten sitter på fanget til sin farmor, som bodde i huset på den tiden.

Vi ser tydelig treutskjæringene i hjørnene. Vi ser også at det var dobbelt dør inn til forstugangen. Det overrasket meg litt, for det er ikke spor etter større dør på panelveggen innvendig. Men de doble dørene behøvde ikke være så brede i gamle dager. På bildet fra 1970 ser du tydelig at det er satt inn ny dør.

Drømmen er selvsagt å få laget en kopi av den gamle døren. Med tid og stunder. I mellomtiden gleder jeg meg over treutskjæringene, som bare venter på å bli montert på igjen. Det kaller jeg ekte snekkerglede.

I uthuset har treutskjæringene ligget og ventet på å komme til heder og verdighet igjen.

Jeg trenger ingen snekker. Treutskjæringene skal jeg klare å sette på selv!

Jeg har fått reparert skader og byttet kledning i gavlen. Nå skal verandaen får mer av sitt opprinnelige uttrykk tilbake.

4 kommentarer

  1. Hei! Oppdaget bloggen din nå .-) Så morsomt å se restaureringen! Vi holder på å sette i stand et flere hundre år gammelt tømmerhus. Der har det også vært en veranda/inngangsparti i sveitserstil. Antakelig ble den laget på slutten av 1800-tallet, men revet for noen tiår siden.Vi har heldigvis også noen gamle bilder som viser hvordan den var 🙂 Hilsen Marianne (Min bligg:http://storeggen.wordpress.com/ )

  2. Hei. Så koselig at du titter innom bloggen min.Fortsett gjerne med det.
    Gamle bilder er gull verdt når en setter i stand gamle hus. Skulle ønske jeg hadde flere. På bloggen din ser jeg at dere har et litt større restaureringsobjekt enn meg. Lykke til.-)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s