Jeg er litt kry over mitt nye verandagulv. Det er så solid og godt å gå på med bare føtter. Selv om mitt hjerte banker for gamle ting og hus, er det ingenting som slår lukten av nytt trevirke.

Stillaset står der fortsatt og jeg er i full gang med både beising og maling, men innimellom malearbeidet måtte jeg prøvemøblere det nyrestaurerte vidunderet. Jeg har som kjent fått fikset på sveitserverandaen på sørsiden av huset i høst.

En sitteplass for to, ble det. Kanskje det finnes noen der ute som jeg kan dele Karlsfors med? Landstedet har så langt vært et soloprosjekt, men det var egentlig aldri meningen…

Møblene hadde jeg fra før. Jeg burde vel hatt noe mer ekte og røft, men jeg elsker mine stoler i kunstrotting. Er det noe rart når de er like pene etter åtte år?

Stolene skal få stå på sveitserverandaen. Sammen med vannkannen i sink fra Frankrike og krakken etter grandtante Gerd. Saker som er ekte nok.

Hvordan motsatt side av verandaen ser ut med møbler og stæsj, skal jeg vise deg senere. Kanskje jeg har fått selskap?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s