Skal jeg plante én urt i hagen i år, må det bli gressløk, tenkte jeg.

Gressløk ble brukt som et slags universalkrydder i mitt barndomshjem. Gjennom hele sommeren strødde vi urten på potetene, fisken og eggerøren. Ofte var det jeg som fikk beskjed om å ta med meg nyvasket saks ut i bedet og klippe av noen strå. Jeg var ikke sein om å be.

Tenk deg potetstappe med frisk gressløk. Klart jeg må ha gressløk på Karlsfors. På friland, selvfølgelig. For nå har jeg mulighet til å plante rett i bakken. Selv om det også går utmerket å dyrke gressløk i potte. Jeg husker nabokona hjemme hadde plantet gressløk i en kjele på kjøkkenbenken.

Jeg kjøpte en gressløkplante i en blomsterbutikk. Jeg har lest at det er lurt å kjøpe en ferdig plante fordi frøene kan være svært trege til å spire. Jeg har også selv dårlig erfaring med å avle frem gressløk fra frøposen. Det ble bare noe pinglete greier, som visnet hen før sommeren var over. Egentlig rart i grunnen, for gressløk er jo svært utbredt.

Men jeg kunne ha spart meg for møyen. For da jeg skulle klippe plenen for første gang for noen dager siden, oppdaget jeg at jeg allerede har gressløk i hagen på Karlsfors. En stor tue ved siden av bærbuskene sto forsommer-klar til å spises opp. Det kaller jeg ekte gressløk-glede. Jeg høstet litt, som jeg hakket opp og frøs ned.

Planten jeg kjøpte i butikken, frister tilværelsen på balkongen i Oslo. En skal jo spise der også.

2 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s