Jeg lurer på hva min bestefar ville sagt om huskjøpet hvis han hadde levd. Selv om han var født i Norge, følte han seg alltid hjemme i Sverige. Det var der slekta kom fra. Han ville nok likt seg godt på Karlsfors og hjulpet meg med snekring. Det er jeg egentlig overbevist om.

Anna og Gustav fikk seks barn etter at de kom til Norge. Her er hele familien samlet til fotografering på første halvdel av 1930-tallet. Bak fra venstre ser vi Ally, Gulli og Karl. Foran fra venstre John, Gustav med Harry på fanget, Anna og min bestefar, Erling Ragnar.

Foreldrene til bestefar var fra Värmland og slo seg ned i Norge og Østfold på begynnelsen av 1900-tallet. For oss østfoldinger er det ikke noe merkverdig ved det. Til alle tider har både nordmenn og svensker krysset grensa, avhengig av de økonomiske konjungturene.

Med påskriften ”Snälle Faste" røper porselenskoppen sin tilhørighet til Sverige. Det er nesten utrolig at den skjøre koppen har klart å bli 100 år uten å ha gått i tusen knas.

Norge var det forjettede land for svenske arbeidsfolk ved forrige århundreskifte. Min oldefar, Gustav Nilsen, kom til Norge som rallar og var med på utbyggingen av kraftstasjonen i Solbergfoss, som sto ferdig i 1924. Samme år kjøpte han småbruk i Askim.

Skomakersønnen fra de dype värmlandske skoger hadde gjort det stort. Men han jobbet på flere andre anlegg senere. I 1914 hadde han giftet seg med Anna Emilie Lanz. Brudebildet deres synes jeg er riktig koselig å ha på veggen.

Mine oldeforeldre Anna og Gustav giftet seg i 1914. Kanskje de fikk tekannen i bryllupsgave?

Anna jobbet på kafé i Arvika som ung. Bestefar Erling likte å ta oss med til den sjarmerende småbyen da jeg var barn. Anna må ha likt å posere for fotografen. Det finnes nemlig flere bilder av henne. Jeg falt pladask for det såkalte fattigmannsportrettet, det vil si et fotografi som er overmalt for å gi inntrykk av et ekte portrettmaleri. Bildet var i dårlig forfatning da jeg arvet det. For mamma og søstrene hennes fikk leke med det da de var små.

En samling gjenstander fra min svenske familie. Bildet til høyre er et overmalt fotografi av min oldemor Anna Emilie Lanz. Tegningen til venstre skal portrettere hennes bestemor, altså min tipp-tippoldemor.

Jeg har fått laget en reproduksjon hos en fotograf med greie på slikt. Mulig det ser litt for nytt og perfekt ut, men nå er i hvert fall minnet om Anna bevart for ettertiden. Jeg tror bildet kan kle stuene på Karlsfors, hvis jeg bytter ut gullrammen fra Ikea med noe mer gammelt.

Glassklokker er blitt trendy og kan kjøpes nye, men min er gammel.

Jeg har noen få gjenstander fra barndomshjemmet til bestefar. Min vesle, store arv er mitt kjæreste eie. En porselenskopp med påskriften ”Snälle Faste” i gull, røper tilhørigheten til Sverige. Jeg har alltid lurt på hvem som var fasten. Det har jeg ikke fått noe svar på, men bestefar husket koppen som liten.

Steintøybollen har stempel fra svenske Gustavsberg, men det påtrykte diktet om havets rikdom er på norsk.

Bestefar hadde en eldre søster som het Ally. Hun var ugift og hadde et rom i huset til besteforeldrene mine. Der hadde hun en pidestall stappfull av gjenstander og ting fra barndomshjemmet. Hun hadde fått skapet og tingene, fordi hun stelte for faren etter at han hadde blitt enkemann.

Jeg kan ennå huske at jeg smøg meg inn på rommet og åpnet døra til pidestallen. Et syn og en duft av en helt annen tid slo mot meg. Den lille gutten var solgt – for resten av livet. Og det mest spennende av alt: I en kjeksboks lå det en hårlokk etter Anna.

Bestefar var født i Norge, men følte seg alltid hjemme i Sverige. Det var jo der slekta kom fra.

Jeg var så heldig å få noen av tingene fra allyskapet, som det ble kalt. Nå skal arvestykkene bli med til Karlsfors, hvor jeg allerede føler at de hører hjemme. Tingene forteller jo at jeg egentlig er litt svensk.

Kaffekannen i nikkel mangler lokk, men det gjør ingenting. Kannen er stemplet “Eskilstuna”.

2 comments

  1. Så koselig å lese bloggen din.
    Flotte bilder, og fine ord.
    Elsker selv, slike gamle ting, som har levd en stund.
    Både de tingene mine har eid, de jeg har arvet, og de skattene jeg har funnet rundt omkring.
    For et flott sted du har.
    Jeg har selv mange svenske aner, både på min mor og min fars side.
    Kjenner den følelsen igjen, når det gjelder gamle ting, slekter, og gamle hus.
    Skatter som er dyrebare for meg.
    Gamle bilder, vakre gamle ting, historier, og mange undringer.
    Lykke til med huset, de gamle tingene , og ordene du formidler.
    Anita Karin.

  2. Tusen takk for hyggelig tilbakemelding. Det største en kan oppleve som blogger, er jo at leseren kjenner seg igjen. Det er givende hvis jeg kan kalle fram en god følelse om gamle ting og hus, slekt og tilhørighet.
    Vennlig hilsen
    Lars Johan

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s