Store deler av Karlsfors er gjerdet inn. Gjerdene har fungert som avgrensning av eiendommen og stengsel for dyr. Det siste var nok viktig når naboens husdyrbeite grenset til hagen. Det er brukt mest piggtrådgjerde, men også et enkelt tregjerde.

Ved uthuset er det en innhegning. Kanskje holdt kårfolkene på Karlsfors seg med sin egen ku og gris? I innhegningen er det et såkalt le, en enklere form for grind.

Jeg synes de værbitte gjerdene har sin sjarm. Og jeg er glad for at det ikke er hvitmalt stakitt, noe som hadde krevd mye mer vedlikehold.

Av en eller annen grunn minner tregjerdet meg om en engelsk cottage. For å understreke den følelsen tror jeg det ville blitt fint med påskelijer langs gjerdet…er du ikke enig?

Hagen våkner til liv på Karslfors. Stauder, roser, løker, prydtrær og bærbusker grønnes.

Spirer og gror gjør sannelig jeg også om dagen. Hagearbeid er energi og terapi. Å grave i jorda med bare hendene er undervurdert. Et frø til en annen livsstil er sådd.

Når du overtar en gammel hage, må du gå varsomt frem. Det ville jo vært synd å fjerne noe, før du vet hva det er. Jeg vil gi hagen tid nok til at den kan vise hva den har å by på.

Jeg kjøpte et gammelt sveitserhus og fikk en hage på kjøpet. En skikkelig bonus, spør du meg.

Hva er dette? Jeg er neimen ikke sikker.

Rosene er hagens stolthet.

Marianøkleblom har jeg funnet flere steder i hagen. De passer på en eiendom ved vann.

Jeg hadde håpet dette var duftende syrin, men det er det nok ikke. Tiden vil vise hva slags prydtre jeg har.

Tulipanene står kanskje i blomst neste gang jeg kommer.

Jeg lurer på hvilken farge det er på blomstene til denne akkeleien. Jeg håper på blå.

Jeg er klar til å vise litt mer. Bli med inn i forstugangen, rommet med trapp opp til andreetasje og dør inn til finstua. Hall kalles det vel i moderne hus. Du må gå stueinngangen eller hovedinngangen, for å komme hit.

Som ellers i huset har jeg ikke fått gjort så mye oppussingsarbeid i forstugangen. Ting tar tid. Jeg liker filosofien om at du bør bo i ditt gamle hus en stund og erfare hvordan det fungerer, før du foretar deg noe. Men jeg har fjernet vegg til vegg-teppet, slik at tregulvet ser dagens lys igjen. Det var liksom ingen tvil.

Planen er å male tak, vegger og trapp. Den litt ubestemmelige beigemalingen flasser enkelte steder og blåfarge kommer til syne. Under der igjen har jeg skrapt meg fram til gammelrosa. Tror nok det siste blir fargen på gangen – med gråmalt trapp.

Vedkassa og blomsterpidestallen har jeg arvet og tatt med over grensa. Jeg synes møblene passer godt og understreker den gammeldagse atmosfæren jeg falt for på visningen. Tenk å ta imot gjester her og ønske velkommen til Karlsfors. Det blir ikke noe annet enn digg. Jeg lurer på hva slags plante jeg skal ha på pidestallen. En viftepalme, kanskje?

Jeg er så spent på om det blir gult rundt flaggstanga til sommeren. Det ble bare tid til en dagstur til Karlsfors i helga, men jeg rakk å lage blomsterbed rundt flaggstanga.

Foto: Lars Johan Wiker / Wikimedia

Flaggstanga kunne trengt et strøk maling. Med mindre jeg får besøk av et fotballag i hagen, velger jeg foreløpig shabby chic-varianten. Jeg er også usikker på hva jeg skal flagge med. Å heise det svenske flagget som ligger i uthuset, føles fremmed. Samtidig er jeg ikke helt komfortabel med å flagge norsk hos söta bror. Hva er egentlig skikk og bruk i grenseland? Uansett synes jeg det er flott med en flaggstang i tre i hagen.

Flaggstanga står i en litt ulendt del av hagen. Gresset er ikke blitt klippet mange år. Jeg fikk spadd opp en sirkel rundt stanga. Jeg blandet matjorda med et par sekker plantejord fra hagesenteret. Selv om det duskregnet, storkoste jeg meg. Det er slikt hagearbeid jeg lengter etter når jeg sitter foran dataskjermen i byen.

Stauden fagerfredløs ble plantet i det nyanlagte blomsterbedet. Jeg hadde med meg fire tuer, hentet fra barndommens hage i Indre Østfold. Stilkene er bare noen centimeter lange. Det er en fin tid å flytte stauder.

Fagefredløs er, som navnet tilsier, en vakker og svært villig staude. Stauden er så glad i å spre seg at den ikke bør plantes sammen med andre blomster. Den fortrenger fort andre vekster i bedet. Det kan også være lurt å plante stauden et sted hvor en kommer fram med gressklipperen. Slik holder du nye skudd nede, skudd som vil spre seg utover plenen. Derfor synes jeg stauden kan passe i et eget bed rundt flaggstanga. For der må jeg selvsagt ha blomster.

Du lurer kanskje på hvorfor jeg vil ha et slikt “ugress” som fagerfredløs i hagen? Stauden steller seg selv, kommer år etter år, byr på sine gule blomster i hele juli og du trenger ikke å luke der den står. For meg er det nok. Den får meg også til å tenke på gammeldagse hager. Plantene jeg har satt i jorda i dag stammer fra min oldemors staudebed.

Nå skal du vel kjøpe deg båt? Spørsmålet fikk jeg i et familieselskap nylig. Båteier, jeg? Det måtte jeg tygge på. Selv om jeg har kjøpt meg et hus ved en innsjø, har jeg ikke tenkt på at det også kan innebære båtliv. Jeg er jo en jordnær landkrabbe.

“Tusen sjöar og en kanal”, er slagordet til Årjäng kommune. I gamledager var sjøsystemet en viktig del av næringsgrunnlaget. Svensbysjøn munner ut i en foss her på Karlsfors. Det ga kraft til utvinning av jern på 1700- og 1800-tallet. Fortsatt er det en liten kraftstasjon her. Men i dag byr vannet først og fremst på rekreasjon og naturopplevelser.

Dalsland-Nordmarken er et av Europas fineste sjøsystem med ren luft, friskt vann og en rik natur, ifølge Årjäng kommunes nettsider. Området på nesten 10.000 kvadratkilometer strekker seg fra nordre Dalsland opp till Årjäng. Dalslands kanal binder sammen utallige innsjøer.

Ikke langt fra huset mitt, ved den andre siden av sundet, finnes en rasteplass. Her kan kanopadlere ta seg en hvil, før de må bære kanonen forbi fossen. Skilter viser hvor de kan gå. Tilretteleggingen er delfinansiert av EU, står det å lese. Ellers langs innsjøene er det tilrettelagte leirplasser for kanotursitene. Snakk om “ordning och reda”! Men jeg må innrømme at jeg begynner å få lyst på en farkost som kan flyte.

Med midler fra Den europeiske union er det tilrettelagt for kanoturisme.

Naboens kanoer og båt i vinteropplag.

Rasteplass med utsikt.

Nederst i hagen ligger uthuset. Med sitt mosegrodde tak og trærne rundt, synes jeg bygningen er reneste eventyrhuset. Jeg venter bare på at Hans og Grete skal komme ut…

Huset består av to rom: Vedskjul og en tidligere utedo. I helga ble jeg inspirert til å gjøre det litt mer “bebodd” på utsiden.

Jeg har ikke elektrisitet i bygningen og hengte opp en lykt med levende lys. Det er en litt jålete fjøslykt, kan du si, kjøpt på salg for et par år siden. Da mørket falt på, ble det en svært så koselig stemning.

Sinkbaljen kjøpte jeg på loppemarked som barn for fem kroner. I dag ville den nok kostet mer. Jeg synes baljen ble flott på den røde veggen. I potta har jeg plantet en kjeglegran.

Uthuset er praktisk for oppbevaring av vedforsyning, gressklipper og annet hageredskap. Da får jeg heller tåle at jeg ikke får inn bilen. Jeg bøyer meg for at Karlsfors er bygget før bilismens tidsalder. Det er noe jeg fint kan leve med.

Nei, bildene er ikke fra en campingplass eller kolonihage. Det er fra mitt landsted! Dagmar må ta skylda for at jeg har henfalt til hagekitch.

Nyttårsstormen feide fruktreet ned i bakken. Bare den nederste delen av stammen sto oppreist. Da jeg endelig fikk rotet meg til å rydde opp, ble jeg plutselig ganske kreativ. Jeg ville beholde stammen som et stativ for blomster. Så tenkt, så gjort. Det var nesten høytid da jeg kunne henge ampelen med nyplantet pelargonia på stammen. Ble det ikke koselig? Joda, men ganske kitchy i grunn.

Så kom jeg på at min mor gjerne ville bli kvitt 50-årsgaven som hadde stått ubrukt i garasjen i sju år. Fuglehuset i laftet tømmer ble ganske raskt med over grensa. Jeg håper jeg kan få festet det på stammen eller i hvert fall plassert det i samme del av hagen. Kanskje jeg skal male det i samme gulfarge som huset?

Det begynte å demre…hadde ikke naboen i Oslo en hagenisse på verandabordet? Jo, den ble til og med sett på som trendy av urbane hageentusiaster. Selvfølgelig må du ha en hagegnom, lød oppfrodringen fra en Facebook-venn. Selvsagt må jeg det, jeg befinner meg tross alt i harryland.

Tenk å ha en koselig nisse som passer på hagen din når du ikke er der, liksom. På TGR på Grünerløkka kom jeg over disse hagegnomene til 30 kroner, men de var for kortvokste, jeg må ha noe som ruver litt i min 4 mål store hage. Jeg kunne vel også tenkt meg en gnom i litt mindre skrikende farger. Jeg nøyde meg med å fotografere dem. Jeg er stadig på let etter den perfekte hagegnomen…